Amerikanske ledere i den kalde krigen
Fra 1945 til 1991 hadde USA en rekke presidenter som spilte ulike roller i den kalde krigen. Noen bygget opp allianser, andre jobbet for avspenning, og noen sto midt i verdens mest dramatiske kriser.
Her får du en oversikt over alle presidentene som ledet USA i perioden, i kronologisk rekkefølge. John F. Kennedy får ekstra oppmerksomhet fordi han var sentral i noen av de farligste øyeblikkene i hele konflikten.
Harry S. Truman (1945–1953)
Truman var president da den kalde krigen startet. Han lanserte Trumandoktrinen og Marshallplanen, som skulle stoppe kommunismen i Europa. Han ledet også USA inn i Koreakrigen og var med på å etablere NATO.
Dwight D. Eisenhower (1953–1961)
Eisenhower fortsatte politikk som skulle holde Sovjetunionen i sjakk. Han bygde opp USAs atomvåpenarsenal, håndterte Suezkrisen og var president da romkappløpet begynte etter Sovjets oppskytning av Sputnik i 1957.
John F. Kennedy (1961–1963)
Kennedy som leder i den kalde krigen
Kennedy var en ung, populær president som ble et symbol på håp og modernisering. Samtidig ble han kastet inn i noen av de farligste situasjonene i den kalde krigen.
Berlinmuren (1961)
Kort tid etter at Kennedy ble president, bygde Øst-Tyskland Berlinmuren.
Kennedy besøkte senere Vest-Berlin og holdt den berømte talen:
«Ich bin ein Berliner».
Cubakrisen (1962)
Dette var den mest dramatiske hendelsen i hele den kalde krigen. Sovjetunionen plasserte
atomraketter på Cuba, bare 15 mil fra USA.
Kennedy krevde at rakettene skulle fjernes og innførte en maritim blokade.
I 13 dager sto verden på kanten av atomkrig. Kennedy valgte en kombinasjon av fasthet og diplomati, og krisen endte med at Sovjet fjernet rakettene mot at USA lovet å ikke invadere Cuba.
Drapet på John F. Kennedy
Den 22. november 1963 ble Kennedy skutt og drept under en åpen bilparade i Dallas, Texas. Den offisielle etterforskningen konkluderte med at Lee Harvey Oswald var attentatmannen.
Drapet sjokkerte verden. Mange opplevde at Kennedy representerte en fremtid med mer samarbeid og mindre konflikt, og hans død skapte usikkerhet midt i en allerede spent global situasjon.
I ettertid har det kommet mange teorier om hva som egentlig skjedde, men det offentlige USA fastholder at Oswald handlet alene.
Lyndon B. Johnson (1963–1969)
Johnson arvet Vietnamkrigen fra Kennedy og økte USAs militære tilstedeværelse kraftig. Krigen ble etter hvert svært upopulær hjemme i USA.
Richard Nixon (1969–1974)
Nixon startet perioden med détente, en avspenning mellom USA og Sovjet. Han åpnet også diplomatiske forhold til Kina, noe som endret maktbalansen i verden.
Gerald Ford (1974–1977)
Ford fortsatte avspenningspolitikken og signerte Helsinkiavtalen, som skulle bedre samarbeidet mellom øst og vest.
Jimmy Carter (1977–1980)
Carter fokuserte på menneskerettigheter, men perioden hans ble dramatisk etter Sovjets invasjon av Afghanistan i 1979. USA svarte blant annet med å boikotte OL i Moskva.
Ronald Reagan (1981–1989)
Reagan økte presset mot Sovjetunionen gjennom massiv opprustning og hard retorikk. På slutten av 1980-tallet samarbeidet han med Sovjet-lederen Mikhail Gorbatsjov om å redusere atomvåpen.
George H. W. Bush (1989–1993)
Bush var president da den kalde krigen tok slutt. Han ledet USA gjennom Berlinmurens fall og Sovjetunionens oppløsning i 1991.
Refleksjon
De amerikanske presidentene hadde ulik stil og politikk, men alle måtte forholde seg til trusselen om atomkrig, ideologisk konkurranse og press fra både allierte og motstandere.
John F. Kennedy skiller seg ut fordi han styrte USA gjennom den farligste krisen av dem alle – Cubakrisen – og fordi hans død gjorde ham til et symbol på både håp og uforløst potensial.
Kilder
- Store norske leksikon – ulike artikler om presidentene og den kalde krigen
- Wikipedia Commons – offisielle portretter (fri lisens)
- US National Archives – presidentskap og historiske dokumenter