Kapitalisme
Et økonomisk system hvor enkeltmennesker skal beholde mest mulig av det de tjener selv, og hvor staten ikke skal ha så mye av pengene.
Historie
Kapitalismen som vi kjenner den i dag oppsto i perioden mellom 1350 og 1600-tallet. I løpet av denne perioden fikk mange land i Europa handelsutposter og kolonier utenfor Europa. Dette skapte en handelskapitalisme hvor folk organiserte den dyre handelen med koloniene.
I tillegg til dette begynte banker og aksjeselskaper å dukke opp. Dette gjorde det lettere å holde store formuer på ett sted, og det ble mulig å investere i industrialisering rundt om i verden.
På 1700-tallet var det store teknologiske fremskritt som skapte nye hjelpemidler, men dette kostet også mye penger og ble grunnlaget for industrikapitalismen. Industrikapitalismen startet med enkeltmennesker og små verkstedfellesskap, men ble etter hvert erstattet av fabrikker eid av store aksjeselskaper eller rike mennesker.
På 1800-tallet fikk banker en enda viktigere rolle når det gjaldt kontroll over hva som ble produsert. Dette ble kalt finanskapitalisme. Mange virksomheter gikk over fra å bli styrt av rike enkeltmennesker til å bli kontrollert av passive investorer og banker, mens bedriftene ble styrt av ansatte ledere.
Det begynte også å komme store dominerende selskaper som dominerte markedet. Dette kalles monokapitalisme. De dominerende selskapene kunne ta høyere priser uten at folk sluttet å kjøpe varene—eksempler i dag kan være Apple og Nvidia.
Det finnes også to andre typer kapitalisme: statskapitalisme og velferdskapitalisme.
- Statskapitalisme: Stater kjøper opp og starter bedrifter. Vanlig i blant annet Kina.
- Velferdskapitalisme: En blandingsøkonomi som kombinerer markedsøkonomi med skatt og lover for å oppnå vekst og velferd.
Kapitalisme vs. kommunisme
Kommunismen var preget av planøkonomi. Staten bestemte hva som skulle produseres, hvor mye, og hvordan det skulle fordeles. Bedriftene var statseide, og overskuddet skulle gå tilbake til samfunnet. Alle hadde arbeid, men måtte jobbe der staten bestemte. Arbeidere hadde ikke streikerett. I Sovjetunionen var bare kommunistpartiet tillatt, mediene var strengt kontrollert, og religionsutøvelse var underlagt begrensninger.
I USA gjaldt demokratiske prinsipper og kapitalistisk økonomi. Folk kunne selv velge yrke, og bedriftene var privat eid. Overskuddet gikk til eierne. Arbeidere hadde streikerett. Det var religionsfrihet, ytringsfrihet og frie valg med flere partier.
Samtidig samarbeidet USA med diktaturer dersom disse var motstandere av kommunismen.
Adam Smith og «Den usynlige hånd»
Filosofen Adam Smith undersøkte hvordan økonomien kunne organiseres for å skape et bedre og mer velstående samfunn. I «The Wealth of Nations» gir han den første beskrivelsen av det vi i dag kaller fri markedskapitalisme.
Smith hevdet at «den usynlige hånd» ville styre markedet på en naturlig måte slik at økonomien ble mest mulig effektiv, til fordel for forbrukerne. Arbeidsdeling ville utvikle seg slik at mennesker og nasjoner spesialiserte seg i det de var best egnet til.
Konkurransen ville tvinge næringslivet til å ta i bruk stadig mer effektive maskiner for å øke produktiviteten.
Ifølge Smith burde myndighetene først og fremst:
- forsvare landet
- opprettholde lov og orden
- beskytte eiendomsretten
- bygge infrastruktur (veier, broer, kanaler, osv.)
Utover dette burde myndighetene frigjøre næringslivet fra reguleringer og kun gripe inn dersom noe hindret det frie markedet i å fungere.
Kapitalismen i den kalde krigen
Etter andre verdenskrig ble verden delt i to: USA og Vesten, som var kapitalistiske, og Sovjetunionen og de kommunistiske landene, som var kommunistiske. Den kalde krigen ble ikke en vanlig krig, men en urolig konflikt mellom disse to systemene.
Det var voldsom konkurranse om å ha det sterkeste militæret, de beste våpnene, og om å være først i verdensrommet.