Kommunisme

Kommunisme er en politisk og økonomisk ideologi som vil at mennesker skal være like, altså et klasseløst samfunn der alt som produseres eies av fellesskapet. Ideologien har hatt stor betydning i verdenshistorien – både før, under og etter den kalde krigen – og har påvirket politikk, revolusjoner, kriger og måten samfunn styres på i mange land.

Historie

Kommunismens historie slik vi kjenner den i dag begynte på midten av 1800-tallet, da de tyske filosofene Karl Marx og Friedrich Engels kom opp med teoriene som dannet grunnlaget for kommunismen. I 1848 publiserte de Det kommunistiske manifest, hvor de forteller om den kommunistiske ideologi og historiesyn. Manifestet ga grunnlag for en gren av kommunismen som kalles marxisme, oppkalt etter Karl Marx.

Den første store kommunistiske revolusjonen skjedde i Russland i 1917. Under ledelse av Vladimir Lenin tok bolsjevikene makten og etablerte verdens første kommunistiske stat: Sovjetunionen. Etter andre verdenskrig spredte kommunismen seg til flere deler av verden, som Kina, Cuba, Vietnam og andre land. Under den kalde krigen var verden delt mellom kommunistiske og kapitalistiske blokker. Sovjetunionen var del av den kommunistiske blokken, og USA av den kapitalistiske.

Mot slutten av 1980-årene falt mange av kommunistregimene i Øst-Europa, og i 1991 falt Sovjetunionen sammen. Likevel finnes det fortsatt kommunistiske partier og stater i dag, og ideologien fortsetter å prege politiske debatter og samfunnet generelt.

Karl Marx (1818–1883)

Hvordan ble kommunismen praktisert?

I teorien skulle kommunismen skape et samfunn der alle er like og deler alt, men i praksis ble det annerledes. Etter den russiske revolusjonen i 1917 ble Sovjetunionen verdens første kommunistiske stat, og senere fulgte land som Kina, Nord-Korea, Vietnam og Cuba.

I mange av disse landene ble de vanlige kjennetegnene slik:

Enpartisystem: Kommunistpartiet styrer alt.
Ingen politisk opposisjon: Folk som var uenige med regjeringen kunne bli straffet og hadde liten mulighet til å påvirke beslutninger.
Planøkonomi: Staten bestemmer alt i økonomien – hva som skal produseres, hva ting koster og hvor mye som skal lages.
Propaganda: Informasjon som blir laget for å påvirke hva folk mener. Ofte viser man bare én side av saken.
Kollektivisme fremfor individ: Fellesskapet og staten ble satt foran den enkeltes behov.

Kommunisme i den kalde krigen

Etter 2. verdenskrig ble verden delt i to: USA og Vesten som støttet kapitalisme og demokrati, og Sovjetunionen og Østblokken som støttet kommunisme. Dette førte til den kalde krigen, som ikke var en vanlig krig med soldater som kjempet direkte mot hverandre, men en lang periode med konflikt der USA og Sovjetunionen konkurrerte om makt, ideer og innflytelse i verden.

Begge sider bygde enorme militærstyrker for å skremme hverandre, og utviklet atomvåpen, noe som skapte frykt for krig. Rivaliseringen fortsatte også i romkappløpet, en konkurranse om hvem som kunne utforske verdensrommet først.

Argumenter for og mot

Argumenter for kommunisme

Økonomisk likhet: Ønsker å fjerne store forskjeller mellom rike og fattige, slik at alle skal ha like muligheter.
Felles eierskap: Viktige ressurser eies av staten og kan brukes til å dekke alles behov, ikke bare privat profitt.
Trygghet for alle: Målet er at alle skal ha tilgang til bolig, arbeid, helse og utdanning uten å måtte konkurrere om det.

Argumenter mot kommunisme

Mangel på politiske rettigheter: Mange kommunistiske stater har vært ettpartisystemer med lite demokrati og ytringsfrihet.
Historisk undertrykkelse: Flere kommunistregimer har brukt sensur, overvåking og tvang for å beholde makten.
Økonomiske problemer: Planøkonomier har ofte hatt problemer med å produsere nok varer, skape innovasjon og drive effektivt.

Kommunisme i dag

Selv om det ikke er like mange kommunistiske stater i dag, finnes kommunismen fortsatt, men den ser litt annerledes ut enn i Sovjetunionen på 1900-tallet. I dag er det flere land som har tilpasset ideologien til mer moderne forhold. Noen eksempler er:

Kina
Vietnam og Laos
Cuba
Nord-Korea

Kommunismen i dag fungerer ofte som en blanding av politisk kontroll og delvis fri økonomi, i stedet for den strenge planøkonomien som mange land hadde under den kalde krigen. I tillegg brukes noen av kommunismens ideer fortsatt i politiske debatter, spesielt om økonomisk ulikhet og fordeling av ressurser.

Analyser

Hva betydde kommunismen i den kalde krigen?

I den kalde krigen fungerte kommunisme som en motpart mot USAs kapitalisme og vestlig demokrati. I kommunismen eide staten det meste, og de mente at alle burde være like. I kapitalismen mente man at folk skulle kunne eie bedrifter selv og konkurrere fritt i markedet.

Disse to landene var uenige om hvordan et samfunn burde styres, og prøvde å påvirke andre land til å følge deres måte. De stolte ikke på hverandre. Sovjetunionen var redd for at kapitalismen skulle true landet deres, og USA var redd for at kommunismen skulle spre seg og ta over flere land. Denne mistilliten, sammen med flere politiske konflikter, gjorde at forholdet mellom landene ble kaldt og anspent.

Det var ingen direkte krig mellom USA og Sovjetunionen, men begge sider forberedte seg på at en krig kunne komme. Derfor kalles denne perioden «den kalde krigen» – det var en konflikt, men uten direkte kamp mellom stormaktene.

Hva er kommunisme som ideologi?

Kommunismen er en politisk og økonomisk ide om hvordan samfunnet bør være. Hovedtanken er at alle mennesker skal være like, og at alle ressurser og det som produseres, skal tilhøre fellesskapet og ikke bare én person. Ideologien bygger på at det ikke skal finnes rike eller fattige, og at alle skal bidra og få etter behov.

Først kom kapitalismen på 1700-tallet, en ideologi der folk kan tjene sine egne penger og selv bestemme over det de eier. Etter hvert mente noen at kapitalismen ikke fungerte for alle, fordi den førte til at noen ble veldig rike mens andre forble fattige. Derfor lagde Karl Marx og Friedrich Engels kommunismen som en løsning på problemene de så i kapitalismen.

De ville ha et samfunn der alle skulle være like, dele ressursene, og der det ikke skulle være for store forskjeller mellom folk. Kommunismen ble altså laget for å skape rettferdighet og likhet i samfunnet.

Karl Marx (1818–1883) og Friedrich Engels (1820–1895)