Bakgrunn
Romkappløpet var en periode under den kalde krigen hvor USA og Sovjetunionen konkurrerte om å være først ute med store prestasjoner i verdensrommet. Konkurransen startet på slutten av 1950-tallet og var både politisk, teknologisk og symbolsk — hvert land ønsket å vise at deres vitenskap, teknologi og samfunnssystem var overlegent.
Tidlige eksperimenter
Det finnes forgjengere til moderne romfart. I 1942 ble raketten V-2 (utviklet i Tyskland) brukt til å sende biologisk materiale på korte suborbitale tester — blant annet fluer — som tidlige forsøk på å studere effekter av høyhastighetsflyvning og høyde. Etter andre verdenskrig fortsatte både Sovjet og USA utviklingen av raketter og romfartsteknologi.
Viktige milepæler
- 1957 — Sputnik 1: Sovjetunionens oppskyting av Sputnik 1, verdens første kunstige satellitt, markerte starten på en intens global reaksjon og akselererte amerikanske romprogrammer.
- 1961 — Jurij Gagarin: 12. april 1961 ble Jurij Gagarin det første mennesket i verdensrommet da han fløy i bane rundt jorden med Vostok 1. Reisen varte i omtrent 108 minutter.
- 1969 — Apollo 11: USA landet mennesker på månen; Neil Armstrong og Buzz Aldrin ble de første menneskene som satte foten på et annet himmellegeme — ofte sett på som et vendepunkt i romkappløpet.
Viktige personer
Sergej Koroljov var Sovjetunionens ledende rakett- og romfartsingeniør og spilte en nøkkelrolle i de sovjetiske prestasjonene tidlig i romalderen. I USA var Wernher von Braun en av de viktigste rakettutviklerne, kjent for arbeidet med Saturn V-raketten som muliggjorde Apollo-månelandingene.
Arv og betydning
Romkappløpet førte til rask teknologisk utvikling innen raketter, datamaskiner, materialer og kommunikasjon. Mange av disse gjennombruddene ligger til grunn for moderne satellitter, GPS, og dagens internasjonale romsamarbeid.