Sovjetiske ledere i den kalde krigen
Sovjetunionen (USSR) var USAs store rival gjennom hele den kalde krigen. Landets ledere hadde enorm innflytelse på både intern politikk og verdenssituasjonen.
Her får du en kronologisk oversikt over alle sovjetiske ledere fra 1945 til 1991 – fra Stalin til Gorbatsjov – og hva som kjennetegnet deres rolle i den kalde krigen.
Josef Stalin (1941–1953)
Stalin ledet Sovjetunionen gjennom slutten av andre verdenskrig og inn i starten av den kalde krigen. Han etablerte et kommunistisk maktblokk i Øst-Europa og styrte gjennom frykt, propaganda og vold. Under Stalin ble Europa delt i to – det var han som skapte grunnlaget for jernteppet.
Konflikter som Berlinblokaden (1948–49) og utviklingen av Sovjets atomvåpen skjedde under hans ledelse.
Lavrentij Berija & Georgij Malenkov (1953)
Etter Stalins død i 1953 ble det kaos i ledelsen. Berija, som ledet sikkerhetspolitiet, hadde makt en kort periode, før Malenkov tok over som formell leder. Begge styrte bare i noen måneder, og perioden regnes som en overgangsfase.
Nikita Khrusjtsjov (1953–1964)
Khrusjtsjov startet en periode med avstalinisering, der han kritiserte Stalins diktatur. Likevel var han en aggressiv leder utad, og sovjetisk politikk svingte mellom samarbeid og konfrontasjon.
Kjente hendelser:
- Oppstanden i Ungarn (1956) – slått ned av sovjetiske styrker.
- Sputnik (1957) – starten på romkappløpet.
- Berlinmuren (1961) – bygget under Khrusjtsjovs ledelse.
- Cubakrisen (1962) – den farligste konfrontasjonen i hele den kalde krigen.
Etter Cubakrisen ble Khrusjtsjov sett på som for ustabil og ble fjernet som leder i 1964.
Leonid Brezjnev (1964–1982)
Brezjnev ledet Sovjetunionen i nesten 20 år. Han står for det som kalles Brezjnev-doktrinen: kommunistiske land i Øst-Europa hadde ikke lov til å forlate Sovjetunionens innflytelse.
Kjente hendelser:
- Invasjonen av Tsjekkoslovakia (1968)
- Détente – en periode med avspenning med USA (1970-tallet)
- Massiv militær opprustning
Mot slutten av hans tid ble økonomien svak, og Sovjetunionen begynte å stagnere.
Yurij Andropov (1982–1984)
Andropov var tidligere leder for KGB og prøvde å bekjempe korrupsjon og økonomiske problemer. Han var syk store deler av perioden og døde etter bare 15 måneder som leder.
Konstantin Tsjernenko (1984–1985)
Tsjernenko var også svekket av sykdom og styrte kort. Hans tid regnes som en fortsettelse av den gamle, konservative politikken.
Mikhail Gorbatsjov (1985–1991)
Gorbatsjov er den siste og mest reformorienterte sovjetlederen. Han innførte glasnost (åpenhet) og perestrojka (omstrukturering) for å redde det som kunne reddes av økonomien og styresettet.
Han trakk Sovjetunionen ut av Afghanistan, reduserte atomvåpen sammen med USA og åpnet for mer frihet i Øst-Europa – noe som førte til at Berlinmuren falt i 1989.
Reformene førte til slutt til at Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, og dette markerer slutten på den kalde krigen.
Refleksjon
De sovjetiske lederne styrte et enormt rike gjennom tiår med press, konkurranse og konflikt. Noen som Stalin og Brezjnev holdt hardt på makten og styrte gjennom kontroll og frykt. Andre – særlig Gorbatsjov – åpnet for forandringer som til slutt endret hele verden.
Sammen viser disse lederne hvordan Sovjetunionen gikk fra stor ekspansjon og makt til stagnasjon og til slutt oppløsning.
Kilder
- Store norske leksikon – artikler om hver leder
- Wikipedia Commons – portretter (fri lisens)
- USSR Historical Archive – lederbiografier